Renessansen

Renessanse (gjenfødelse) er betegnelsen vi bruker om idéstrømninger i perioden fra ca. 1400 til 1600. En del av renessansen var humanismen. Humanisme vil si at mennesket blir satt i sentrum – at en forstår samfunnsforhold og kultur ut fra mennesket selv, ikke bare ut fra Gud. Det er i stor grad på denne bakgrunnen vi må se Machiavellis skrifter, der han har løsrevet politikken fra religionen.

Niccolò Machiavelli

På 1500-tallet vokste det fram en sterk sentralmakt i en rekke europeiske land. Unntaket var Italia. Det ble gjort flere forsøk på å skape politisk orden og frigjøre Italia fra utenlandsk dominans. Machiavelli var fra Firenze. Verket Fyrsten skulle være et bidrag til å gjenreise Italias storhet. Oppfatningene av Machiavellis hovedverk har alltid vært delte. Hos Machiavelli er det lite positivt å finne om menneskenaturen. Etter hans syn er de viktigste drivkreftene i mennesket egoisme og begjær.

Politikken løsrevet fra religionen

Renessansen betydde i idéhistorisk sammenheng at grunnlaget for politisk tenkning ble endret. I middelalderen ble samfunnet sett på som en guddommelig ordning, og menneskets verdi ble sett i forhold til Gud. Fyrsten var et skarpt brudd med århundrelang tenkning og tradisjon. For første gang var det skrevet avhandlinger på et rent verdslig grunnlag.

Midler til makt

Det beste ville være om fyrsten både er elsket og fryktet, skriver Machiavelli, men siden dette er vanskelig å få til, er det avgjort tryggest å satse på frykten. For å få til det er det først og fremst svært viktig å sikre seg det fysiske overtaket; det vil si at en må lære seg krigskunsten grundig. Dernest må fyrsten ikke vike tilbake for kraftige virkemidler. Han må om nødvendig straffe svært strengt, selv om det skulle gå ut over hans eget omdømme. Det som i manges øyne blir sett på som forbryterske handlinger, skal fyrsten se på som noe positivt så lenge handlingene er tjenlige i politisk sammenheng.

Rett moral for fyrste og folk

Selv om Machiavelli altså ikke knyttet begreper som «riktig» og «galt» til de politiske handlingene fyrsten utførte, betyr ikke det at han så bort fra den nytten religion og moral kunne ha for allmennheten. For å få til et godt samfunn må fyrsten selv stå utenfor loven og dømme og straffe slik han mener det er nødvendig. Han kan ikke selv bli rammet av loven, fordi det er han selv som er lovgiver, og loven er gitt for å verne staten.

Despot eller demokrat?

Det er skrevet mye om Machiavelli. Mange har festet seg ved de ytterliggående midlene for å nå og holde på makt. De har lagt vekt på det despotiske hos ham. Andre har understreket at analysene hans ble til i en forfallstid og må forstås ut fra det. De har merket seg at han under normale forhold gikk mot eneveldet og inn for folkerepresentasjon og valg. De har lagt vekt på de mer demokratiske sidene hos ham.